ting ved med selv som irriterer meg

20.11.2016 / 11:30

3 ting jeg misliker ved meg selv:

- Jeg klarer ikke å bli ordentlig kjent med nye folk. Jeg klarer liksom bare å være meg selv til én type mennesker. Og det er folk med tullete humor og som ikke er helt perfekt, og som har gjort en del feil slik som meg. Når jeg er sammen med mennesker (mest på min egen alder) som har fast jobb, bil, hus, er ordentlige og som er trygge på seg selv, blir jeg liksom litt deppa. Har liksom ikke kommet helt dit selv, og er redd jeg aldri vil det. Ikke det at jeg tror jeg ikke klarer det, men føler at det med at jeg ikke klarer å åpne meg og bli kjent med nye folk, så føles det litt vanskelig. Spesielt med tanke på jobb.

- jeg kan være ganske glemsk og glemmer ting her og der. Glemmer alltid 1) tannkosten, 2) iphoneladeren og 3) et eller annet klesplagg eller sminke når sover over hos noen, eller er på fest. I sommer da jeg var i Trondheim sammen med mamma og lillesøstra mi, så glemte jeg iphonen og gikk ifra den ute på en trapp til en butikk. HELDIGVIS hadde de som jobbet der funnet den og tatt den med seg inn. Ble sykt glad når jeg ringte telefonen min med mamma sin, og noen faktisk svarte i andre enden, og som ville gi den tilbake. Noen drittunger kunne ha stjelt den, jo! Det hadde vært helt krise. Nå nylig var jeg i Trondheim igjen, og klarte ikke jeg å glemme veska mi da på mæccern?! OMG. Haha, heldig var jeg da også, da noen hadde levert den bak kassa. Gud er med meg ♥ Hadde liksom cash i veska mi, kanskje ikke det lureste når man er så glemsk som meg.

- jeg kan bli plagsom når jeg kjeder meg. Dette er noe Anders bare får kjenne på. Da stikker jeg fotene i ansiktet hans, fiser og ''blåser'' det på han (haha ja lol), kaller han for Eindeers og klyper han på fotene imens han spiller. Dette var et trekk jeg hadde da jeg var barn òg, da brukte jeg å plage søskene mine da jeg kjedet meg. Haha!





3 ting jeg liker ved meg selv:

- jeg røyker ikke. Dette vet jeg mange gjør, og som så gjerne vil slutte, men ikke klarer. Før, og sikkert nå og, så er det en slags ''sosial ting'' å gjøre når man er sammen med andre. Enten det er i matpauser på jobb, eller når man er på besøk hos venner, så er det en sosial ting man gjør sammen. Forstår det er lett at man begynner. Jeg røyka nesten hver dag sammen med venner i matpausen da jeg gikk på skolen, eller ihverfall ofte. Og på fest. Jeg har nesten aldri røyket sånn til vanlig, alene, det har jeg aldri tillatt meg. Jeg nekter å bli en røyker, derfor har jeg tatt helt avstand for røyk nå. Og det er jeg bittelitt stolt av! 

- jeg er ryddig, veldig ryddig. Jeg klarer ikke rot, så jeg har det alltid ryddig rundt meg, og det liker jeg ved med selv. Hadde vært kjipt om jeg var en rotete person. Rot = rot i hodet. Noen ganger kan det være negativt også, for min del. Blir sur av rot, og blir virkelig helt stresset av det. Jeg blir ikke stresset av andres rot i deres hjem da, vel å merke. 

- jeg er blitt mindre sjenert enn jeg var for noen år siden. Det merker jeg først og fremst når jeg er på Kid, altså jobb. Der kommer det mange kunder som vil ha hjelp, og i starten synes jeg det var ukomfortabelt å hjelpe og snakke med helt ukjente mennesker. Men nå synes jeg at jeg er blitt litt flink. Jeg snakker høyt og tydelig, og fremstår ikke som kjempesjenert. Ikke på utsiden, ihvertfall. Egentlig føler jeg meg ikke sjenert for noen, det er bare det at jeg synes det er vanskelig å snakke med folk jeg ikke kjenner. Vet ikke hva som er passende å si liksom, derfor blir jeg stille. Og så synes jeg det er mye lettere å være meg selv når jeg er sammen med noen jeg kjenner, enn når jeg er helt alene.


Noe vi har til felles? :-)



1 kommentar

Victoria Larsen

Jeg kjenner meg veldig godt igjen på den første! Alle har noe man misliker med seg selv, og vi hadde noen likheter :-)
20.11.2016, 13:28 / http://viccctoria.blogg.no/
Skriv en ny kommentar!
hits