”Jeg gleder meg til sommer!” tenkte jeg å skrive her. Sannheten er at jeg innerst inne egentlig ikke gleder meg så veldig til sommeren. Jeg har alltid så store forventninger til den, og siden sommeren er så kort, blir jeg alltid skuffet. Tenker at jeg burde ha gjort mye mer, badet, grillet, festet og funnet på masse gøy. Jeg tror at livet mitt skal bli så fantastisk når det blir sommer, men livet forandrer seg ikke selv om det er fint og varmt ute. Plutselig er sommeren over igjen, og jeg sitter igjen med tanken om at ”faen, så fikk jeg ikke gjort så mye ut av denne sommeren heller”. Derfor har jeg null forventninger denne sommeren. Kanskje er det det som er nøkkelen, å nemlig ikke forvente så mye. Jeg kjenner litt på en bitteliten vårdepresjon i år, og det har jeg faktisk gjort flere ganger før også. Alle er så glade, og blir helt overlykkelige når det er fint vær og drar på turer hit og dit. Så sitter jeg her og tar meg selv i å bli lei når det er fint vær ute, og vil mye heller at det skal være stygt vær. (av og til riktig nok, ikke hele tiden) Merkelig, det der. For jeg elsker egentlig sommeren, jeg gjør virkelig det. Men allikevel kan jeg mislike den. Jeg tror det kan ha noe med at alle blir så sosiale og skal finne på ting, og jeg som er usosial føler meg da litt alene.
Ja ja. Nå har jeg nettopp stått opp, og Anders har vært på bakeriet og kjøpte med en svær kanelsnurr til meg. NAM, så snill da!♥ Etterpå skal jeg kaste meg i dusjen, så skal jeg lese litt. Senere i dag drar vi til Verdal for å besøke mamma. 🙂 Ha en fin dag!
Kjempe fint antrekk! 🙂