Jeg satt å tenkte på en ting her en dag. Jeg er en person som gir opp veldig lett, rett og slett fordi jeg hater når jeg ikke får til noe. Det jeg selv ikke har forstått (før nå i det siste) er at jeg får til det meste, jeg må bare gi det litt tid. Jeg lærer ikke på 1-2-3. Slik har jeg alltid vært. Jeg lærer litt tregt. Og det har irritert meg sånn! Et eksempel: jeg har nettopp begynt å se Game of thrones, og har egentlig utsatt å sett den serien fordi jeg trodde jeg ikke skulle skjønne noen ting. Men så begynte jeg å se en dag, og de første episodene skjønte jeg ikke hvem noen var eller noen ting. Jeg ble fryktelig irritert og faktisk forbanna, ble sur på Anders fordi jeg ikke forstod noe og var nære på å bare droppe å se hele serien. Hah, må le litt egentlig! Jeg er så teit. Men etter ca 10 episoder så begynte jeg å skjønne mer, jeg husket navnene på alle og hvor de kom fra osv. Og nå skjønner jeg alt. Jeg må bare gi ting litt tid, uansett hva det gjelder. Jeg må ikke gi opp så lett, og jeg må ha mer tro på meg selv.

Et annet eksempel er da jeg skulle starte å jobbe i praksis hos KID for et år siden. Jeg var så usikker, og synes det var veldig vanskelig i starten. Jeg er innadvendt, og er veldig stille blandt nye folk. I starten turte jeg ikke å være alene i butikken, og jeg trøblet litt med alt egentlig. Jeg var som sagt i praksis på den tiden, og derfor var det heldigvis alltid kollegaer sammen med meg (en som bare er utplassert får ikke være alene). Jeg tenkte at jeg aldri kom til å klare noe av dette i denne jobben, men nå i dag så klarer jeg alt sammen helt fint. Jeg er ikke lenger like usikker, og kan fint være alene på jobb. Er egentlig litt overrasket over meg selv, fordi jeg hadde så lite troa.

Så en ting jeg definitivt må jobbe med, er det å ikke gi opp så lett. Jeg må bare prøve, så går det sikkert fint. Uansett hva!