Jeg, som alle andre, tenkte å kjøre på med et ‘meg – da og nå’ innlegg. Tenkte det kunne være moro! Jeg sammenligner fra da jeg var 15-16 år. Da kjører vi på!
SMINKE 
Da (15-16 år): Da jeg var 15-16 år var det veldig populært med ”brunkrem”, som da altså var vanlig foundation. Det var bare det at man skulle ha 5 toner mørkere farge enn hva man egentlig hadde, slik at man så brun ut. Men det var selvklart ikke nok, man skulle dynke på en kilo solpudder også. Så skulle man ha masse mascara, og en tjukk liner under øynene. Guuud, så stygt! Det er helt sykt forskjell på hvordan 16 åringer sminker seg i dag, kontra 8 år siden. Helt sykt også faktisk, haha! Fjortisene sminker jo seg mer profft enn meg, jo!
Nå: I dag vil jeg si at jeg sminker meg mye finere og mer normalt, og ”brunkremen” har jeg heldigvis droppet for lengst. Jeg bruker flere produkter i dag enn da jeg var 16, da. Da jeg var 16 gikk det liksom bare i denne alt for mørke foundationen, solpudderet, lineren og mascaraen. Nå bruker jeg produkter til bryna, av og til øyenskygge, foundationpudder, mascara og bronser til hverdags. I tillegg til fuktighetskrem selvsagt. Jeg vil si jeg har blitt mye flinkere med sminke de siste 2 åra. Sminken skal jo i dag nesten legges profft, så jeg har jo plukket opp en del tips av andre bloggere og youtubere. Blir helt forbauset av hvor flink enkelte er! Når jenter på ungdomskolen legger sminke bedre enn meg, da må jeg jo skjerpe meg. Haha!
Plastikk kirurgi 
Da: Da jeg var 16 år begynte jeg å tenke på det med silikon i brystene. Jeg hadde utrolig små bryster, og det så liksom ikke ut til at de skulle vokse mer heller. Men siden jeg var 16 og ikke fult utvokst enda, så måtte jeg bare legge den tanken fra meg. Det er jo også 18 årgrense på sånt. Jeg ble ofte lei meg når jeg så jenter på min alder med store bryster, og hatet mine egne enda mer. Dette var det eneste jeg ville forandre på meg selv i den alderen. Ellers hadde jeg ingenting i mot plastisk kirurgi, det var ikke så populært på den tiden heller, som nå.
Nå: Nå har jeg silikon, det tok jeg jo for snart 1 år siden. Brystene vokste ikke særlig mer, så jeg er glad for valget jeg tok. Svindyrt, men så verdt det! Jeg har fortsatt ikke noe i mot platisk kirurgi, men jeg må jo si det har tatt av litt. Er det noen som IKKE har fylt leppene, eller som ikke har silikon i dag liksom? Er det en annen ting jeg har lyst til å gjøre, så er det å fylle på leppene litt. Bare bittelitt, slik at jeg får den plump effekten. Så fint! Men å fylle leppene er ikke en operasjon, men en injekson. Så det blir noe annet enn å legge seg under kniven.
Prioriteringer 
Da: Da jeg var yngre var jeg vel ikke så flink til å prioritere. Jeg dret i skolen, og prioriterte søvn og festing i stedet. Festing var liksom livet. Jeg prioriterte å sitte på pc’en i skoletimene, og hang med venner istedet for å gjøre lekser.
Nå: Nå prioriterer jeg helt annerledes, men det skulle bare mangle når jeg er såpass voksen. Jeg kan ikke prioritere å sove lenge fremfor jobb å dra på jobb, og slike ting. Sånn er det! Så ja, jeg har vel blitt mye flinkere der på de fleste områder.
Å bli kjent med folk: 
Da: Da jeg var 15-16 ble jeg vel litt lettere kjent med folk gjennom venner på skolen, fester og slikt. Når man hang flere sammen, ble man lett kjent med vennene til vennene mine også. Men jeg har alltid hatt litt problem med å bli kjent med nye folk, så jeg lente meg veldig på vennene mine når det gjaldt å bli kjent med nye.
Nå: Jeg synes det er utrooolig vanskelig å bli kjent med folk, men slik har jeg vært så lenge jeg kan huske. Jeg klarer liksom ikke å åpne meg og være meg selv. Jeg har utrolig få venner, jeg har faktisk bare to stykker jeg kan kalle venner. Det er som om jeg har en sperre i hjernen som gjør at det er umulig for meg å bli kjent med nye. Jeg bare får det ikke til. Jeg synes egentlig det er litt dumt, for jeg skulle gjerne hatt flere venner. Jeg vet ikke hva det er som gjør det så vanskelig for meg, men kanskje fordi jeg innerst inne er veldig usikker, og er redd for at de skal synes jeg er superteit. Men hvis jeg for eksempel er sammen med vennen til en venninne (altså sammen med venninna) så går det helt greit. Fordi da er det ikke mitt ”ansvar” om dere skjønner. Da lener jeg meg på venninna mi, og kan være meg selv uten problem. Nei jeg vet ikke, gi meg et par øl (cider) så kanskje vi blir kjent, haha.
Forhold til familie 
Da: Jeg har alltid hatt et bra forhold til familien min, men før kunne jeg kanskje være litt frekk i kjeften til foreldrene mine. Jeg kunne bli litt småtur, og svare de frekt. Jeg hadde en periode der jeg kunne være litt vanskelig, og var vel litt sur. Men det er vel ganske vanlig i den alderen, og jeg vil påstå det finnes mange som var mye verre enn meg!
Nå: Jeg har fortsatt et fint forhold til alle i familien min. Jeg er heller ikke frekk i kjeften til foreldrene mine lenger. Og bra er nå det! Hadde vært flaut og barnslig om jeg fortsatt var det, haha.
